Viñales

Som skrevet I forrige innleg "Havana" ble det litt tid på bygda...Viñales!! En koselig liten by/bygd hvor folk ferdes med glede i sinnet og mujito i strupen. Typisk Viñales er at nesten samtlige husstander leier ut et rom eller to til rådville turister for en grei pris. Vi leide oss inn på Villa Cristina, og Cristina visste å ta godt vare på oss;

Endelig kommer det viktigste, og turens høydepungt, virkelig noe å skrive hjem om; KOLIBRIER!!! Villa cristina hadde en pen liten hageflekk, som hun holdt ganske velstelt, i denne hagen var det også noen ganske så flotte blomster som kolibriene besøkte. Og hvis en satt helt stille, så kom de ganske nære. Det var nesten som å være på en eksotisk øy ute i karibiahavet...

Men selvfølgelig var det andre ting en kolibrier å se på i Viñales, nemlig...

øverst fra venstre Ku hegre (Bulbulcus ibis eller garsa på spansk) Den neste er trolig en juvenil svartgribb (Coragyps atratus eller buitre på spansk.) Neste mann eller dame, er en Storhale krakle hunn (Quiscalus mexicanus eller clarinero på spansk) Den siste er en blåfink, ( Passerina Caerula) som desverre var havnet i et bur. Jeg kan ikke garantere for de norske navnene, men de kommer etterhvert når den norske navnelista for verdens fugler blir ferdig utover våren. Følg med på http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=219

Det er ikke bare fugler som en kan finne på Cuba, men også noen ganske flotte amfibier. Denne frosken var fast gjest i toalettskåla til Tommy og Lise. Og hoppet derretter fra vegg til vegg som rene spiderman, da Tor Arnes amfibiekontroll fikk ordre om å kaste den ut. Det at noen frosker har den egenskapen at de kan feste seg på glatte flater er ikke helt hva vi er vant med i Norge, men det kommer godt med på Cuba, spesielt når du tilbringer nesten hele livet oppi et tre, eller et tak.

Så fortsetter vi med kjedelig bloggstoff igjen;

En typisk turistting på Cuba er å leie seg noen muldyr, og ta en ridetur til en av Cubas mange grotter, hvor det står en guide som er klar til å ta deg inn i hula for en konvertibel Cubansk pesos (ca 5kr) En slik tur er både spennende og en får virkelig sett litt av landsbygda på Cuba:

En gringos som vet hvordan muldyret skal handteres, Han (rytteren) hadde noe sår bak etter turen :)

Ute på bygda dyrkes det for det meste tobak som går til et av landets største næringer ved siden av turisme gebyrer, og byrokrati, nemlig sigarproduksjon. Og selvfølgelig var det mulig å både smake og kjøpe. Guiden vår kunne også fortelle at 80% av avlingen gikk til pappa stat, og at de resterende 20% kunne bonden selv råde over. Skatten på landbruksprodukter ligger med andre ord en smule over hva vi er vant med i Norge.

En av de infødte viser hvordan en skikkelig sigar skal røkes. (PS: ikke trekk ned, da dette er sterke saker, og en gjerne kan begynne å hoste litt etter en slik affære.)

Så var det den hula da, her var det en underjordisk innsjø, som det var helt fantastisk å bade i, litt ekkelt kanskje med de mallene som man ikke kan se, men må føle seg frem for å finne ut om det er mat eller turister som plasker rundt i vannet, men ikke noe å være redd for.

Mallene på bilde levde det masse av i vannet, de kan ikke se noen ting fordi det er helt mørkt, men de har noen lange følere som de bruker til å både se, høre og smake med. Men kanskje en enda viktigere egenskap til både mallene og denne ferskvannsreka som vi fant inne i hula, er at de har hemoglobin i blodet, noe som gjør at de kan ta til seg oksygen i det stillestående vannet.

Videre var det noen fantastiske dryppsteiner, og her er den lokale guiden som så og si har vokst opp inne i hula. Et minnerverdig besøk som absolutt er å anbefale.

Ute igjen er det flott vær, fine palmer, og Trygve (som nå har fått navnet Paco) kan ikke dy seg med å ta bilde av en fugl som kanskje fløy forbi.

Tidlig neste morgen takker vi farvel til Cuba, og etter noen flere gestikulasjoner på

"lost & found" kontoret til Air France uten noen resultater, vender vi nesa mot Guatemala og Antigua, for å lære Spansk...