Viñales

Som skrevet I forrige innleg "Havana" ble det litt tid på bygda...Viñales!! En koselig liten by/bygd hvor folk ferdes med glede i sinnet og mujito i strupen. Typisk Viñales er at nesten samtlige husstander leier ut et rom eller to til rådville turister for en grei pris. Vi leide oss inn på Villa Cristina, og Cristina visste å ta godt vare på oss;

Endelig kommer det viktigste, og turens høydepungt, virkelig noe å skrive hjem om; KOLIBRIER!!! Villa cristina hadde en pen liten hageflekk, som hun holdt ganske velstelt, i denne hagen var det også noen ganske så flotte blomster som kolibriene besøkte. Og hvis en satt helt stille, så kom de ganske nære. Det var nesten som å være på en eksotisk øy ute i karibiahavet...

Men selvfølgelig var det andre ting en kolibrier å se på i Viñales, nemlig...

øverst fra venstre Ku hegre (Bulbulcus ibis eller garsa på spansk) Den neste er trolig en juvenil svartgribb (Coragyps atratus eller buitre på spansk.) Neste mann eller dame, er en Storhale krakle hunn (Quiscalus mexicanus eller clarinero på spansk) Den siste er en blåfink, ( Passerina Caerula) som desverre var havnet i et bur. Jeg kan ikke garantere for de norske navnene, men de kommer etterhvert når den norske navnelista for verdens fugler blir ferdig utover våren. Følg med på http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=219

Det er ikke bare fugler som en kan finne på Cuba, men også noen ganske flotte amfibier. Denne frosken var fast gjest i toalettskåla til Tommy og Lise. Og hoppet derretter fra vegg til vegg som rene spiderman, da Tor Arnes amfibiekontroll fikk ordre om å kaste den ut. Det at noen frosker har den egenskapen at de kan feste seg på glatte flater er ikke helt hva vi er vant med i Norge, men det kommer godt med på Cuba, spesielt når du tilbringer nesten hele livet oppi et tre, eller et tak.

Så fortsetter vi med kjedelig bloggstoff igjen;

En typisk turistting på Cuba er å leie seg noen muldyr, og ta en ridetur til en av Cubas mange grotter, hvor det står en guide som er klar til å ta deg inn i hula for en konvertibel Cubansk pesos (ca 5kr) En slik tur er både spennende og en får virkelig sett litt av landsbygda på Cuba:

En gringos som vet hvordan muldyret skal handteres, Han (rytteren) hadde noe sår bak etter turen :)

Ute på bygda dyrkes det for det meste tobak som går til et av landets største næringer ved siden av turisme gebyrer, og byrokrati, nemlig sigarproduksjon. Og selvfølgelig var det mulig å både smake og kjøpe. Guiden vår kunne også fortelle at 80% av avlingen gikk til pappa stat, og at de resterende 20% kunne bonden selv råde over. Skatten på landbruksprodukter ligger med andre ord en smule over hva vi er vant med i Norge.

En av de infødte viser hvordan en skikkelig sigar skal røkes. (PS: ikke trekk ned, da dette er sterke saker, og en gjerne kan begynne å hoste litt etter en slik affære.)

Så var det den hula da, her var det en underjordisk innsjø, som det var helt fantastisk å bade i, litt ekkelt kanskje med de mallene som man ikke kan se, men må føle seg frem for å finne ut om det er mat eller turister som plasker rundt i vannet, men ikke noe å være redd for.

Mallene på bilde levde det masse av i vannet, de kan ikke se noen ting fordi det er helt mørkt, men de har noen lange følere som de bruker til å både se, høre og smake med. Men kanskje en enda viktigere egenskap til både mallene og denne ferskvannsreka som vi fant inne i hula, er at de har hemoglobin i blodet, noe som gjør at de kan ta til seg oksygen i det stillestående vannet.

Videre var det noen fantastiske dryppsteiner, og her er den lokale guiden som så og si har vokst opp inne i hula. Et minnerverdig besøk som absolutt er å anbefale.

Ute igjen er det flott vær, fine palmer, og Trygve (som nå har fått navnet Paco) kan ikke dy seg med å ta bilde av en fugl som kanskje fløy forbi.

Tidlig neste morgen takker vi farvel til Cuba, og etter noen flere gestikulasjoner på

"lost & found" kontoret til Air France uten noen resultater, vender vi nesa mot Guatemala og Antigua, for å lære Spansk...

Havana

Hola Amigos y Amigas

Nå er det en stund siden vi dro fra kalde Norge, og vi har begge rukket å bli solbrente siden vi sist så snø.
Her kommer en liten oppdatering fra Cuba; mulighetenes land for alle som vil ha fast arbeid.

Facts: Cuba er ei lita øy uti det caribiske hav, statslederen heter Fidel Castro, han er bare 80 år, men viser ingen tegn til å gi fra seg makten enda. Bilparken til Fidel er jo ganske fasjonabel, og jeg tror ikke du finner en bil som er under 20 år gammel. Det er forøvrig et ganske trygt land, i og med at alle er sysselsatt, og en god del av sysselsettingen går ut på å ansette politifolk, som må ha noe å gjøre. Ingen lommetyver med andre ord. Hovedstaden heter Havana, og er i tillegg til å være like utrangert som bilparken, kjent for sine sigarer og en drink som heter mujito (uttales mohitå). Men nok om Cuba.

Vi ankom Cuba med stil, og var storfornøyd med at bare litt over 50% av bagasjen var rota bort av Air France. Noe som krevde litt gesticulasjon og gebrokken engelsk i en nedstøva klageskranke på Havana internationale flyplass. Hurra for Tors ekstra boxere!!



Videre tok vi en farsonabel taxi, som ligner litt på kjøretøy nr to i rekka. Noe som var både spennende, og gav oss begge en opplevelse av hvordan det er å kunne stole fullt og helt på Gud.


Etter turen, og forundringen over at folk på Cuba ikke er mer religiøse, bukket vi inn på et av de lokale hotellene. Nå var klokken blitt en del allerede, og vi var forholdsvis utslitte etter en lang og hard reise, og begivenhetsrike dialoger i AirFrance skranken på flyplassen. Likevel besluttet vi å gå en liten tur for å utforske de nærmeste omgivelsene. Da dumpet vi like greit borti et bønnemøte av det mer karismatiske slaget, og vi fikk en fin start på oppholdet.

Trette etter en strabasiøs dag var det deilig å tulle seg inn i Cubas ikke så kjente men likevel myke tepper.

Neste Morgen hadde Gull i munn, og vi var begge klare for en ny dag. Spesielt Tor Arne

Vi gjorde oss klare til dagens allerede forhandsbestilte guiding;

Der fikk vi se hva Havana hadde å by på av fasiliteter. Av det som kan nevnes i denne bloggen er:

De allerede nevnte Cigarene, og mujito (Kunne fåes uten den alt for billige romen hvis en ønsket det)

Fidels nyoppussede bilpark

Heia Fidel, 80 år til!!!!!!!!!!

Tor Arne (til høyre i bildet) prøver å gli inn i mengden.

på turen møtte vi også et par trivelige nordmenn, som kunne godt spansk, og inviterte oss ut på landsbygda en tur. De heter forøvrig Tommy og Lise. (Ja mamma, det er en kunstutstilling du ser i bakgrunnen)

Men før vi kunne dra fra Havana, var det nødvendig å gjøre noen forandringer, for å slippe overvekt å bussen til Vineales.