søndag 25. mai 2008

På skolebenken i 30 grader +





Så er reiser og ferier over, livet er på vei inn i rutiner, prøver, oppgaver og eksamener henger som regnskyer i horisonten. Studielivet har begynt for alvor, og det på Spansk.
Det er ikke riktig så dystert som det høres ut som. Det går vel egentlig ikke an å ha det vondt i en latinamerikansk kultur som den vi har kommet inn i. Vi er blitt tatt godt imot og har allerede funnet oss til rette med internatlivet, noe som ikke var så vanskelig, og som vi begge to har hatt erfaring med fra før. Dagen begynner klokka 0500, med å stå opp, labbe ned til matsalen og få seg dagens porsjon med Gallo pinto (Spansk for bønner og ris) og komme seg ned til første time klokka 6. Da er det enten ut å plante ananas, pode apelsintrær, entemologi, politikk, eller akademisk skriving på spansk. Alt skjer selvfølgelig på spansk, så det en ikke har lært til nå, det kommer fort. Klokka 11 er det lunsj, mer Gallo pinto, no fisk eller kjøtt, og en sjelden gang poteter hvis vi er heldige. Dessuten så har de alltid en eller annen frukt attåt, melon, annanas, banan, papaya... og så en eller annen frukt juice. Etter lunsj så er det tid for å slappe litt av før neste skoleøkt som begynner igjen klokka 2. Deilig med siesta det er noe vi skulle hatt i Norge også. Klokka 6 er det middag, og dagens siste måltid, igjen bønner og ris, noe kjøtt og gjerne ei suppe attatt. Så gjelder det å lese lekser, eller dra på en eller annen aktivitet som fotball, gitarspilling, Ping pong, vaske klær, samle insekter til entemologikurset eller bli med på møte i kapellet.

Klokka 10 begynner det å bli sent og de fleste tusler mot senga for så å drømme søtt til vekkeklokka ringer igjen. Men når vi går å legger oss, vel det er da livet begynner her på skolen, frosker, padder, slanger, nattravner, ugler, insekter og beltedyr er alle nattaktive her, og de går ikke helt lydløst frem heller. Men man blir vant til å sove med dem etterhvert.



Her er rommet til Trygve, litt ryddigere en vanlig, men det er vel greit, ellers så kan en melde at han var i byen og fikk kjøpt seg nytt 3 delers sengesett med blomster på til litt under 40 kroner, det er vel ikke feil.



På søndagene når ikke så mye skjer er det kjekt å spille gitar sammen med kompiser. Tor Arne har virkelig kommet seg på den fronten, gitaren kjøpte han i Guatemala, og nå spiller han gjerne en sang eller to. (På bildet f.v.: Frederico, Tor og Daniel)



Som allerede nevnt så er det noen insekter her, denne billen kom krabbene oppover veggen, og hadde den vært en av dem vi skulle hatt i samlinga så hadde den ikke krabbet videre. Men sånn flaks kan en altså ha. Uansett fin var den, eller det kommer vel kanskje an på øyene som ser.
Vel så er det vel på tide med denne bloggens høydepunkt igjen, og hva alle har ventet på
Selvfølgelig fuglene. og denne gangen så tror jeg ikke skuffelsen skal være så veldig stor.


Første mann ut er nemlig en Veikantkremte, (Buteo magnirostris). For de som ikke er helt sikre på hva en kremte er, så er det omtrent det samme som hauk. Så ikke bli forskrekket om noen skulle ta feil og si at dette er en hauk; det er greit.



Neste mann ut er en litt mindre kjent herremann som tilhører Slekten Melanerpes. Denne slekten finnes bare her i Amerika, så en kan i grunnen glemme å lete etter den hjemme, som med det meste annet her borte. Denne karen har fått det norske navnet Svartørespett (Melanerpes pucherani) Og ikke nok med at den er en aktiv liten krabat, men den har også laget hjemme til den neste kameraten på tapetet. Jeg vil da bare slenge inn at spettene hele verden over er det vi kaller nøkkelarter, nettopp fordi de lager reirhull til andre fugler.

Denne rundens siste, men etter min mening peneste fugl, er denne pendeltyrannen, (Colonia colonus) Hvorfor den har fått navnet tyrann, det vet jeg ikke, men det var ikke det første som falt meg inn da jeg så den, den er alt for fin til å hete noe sånt.


Men ikke nok med at en skal finne en av de flotteste fuglene i mellomamerika, som måler seg opp mot Norges stjertmeis hvis en absolutt skal sammenligne, så skulle den selvsagt også holde på med hekking i et av hullene til den tidligere nevnte svartørespetten. Og det er jo ikke helt feil.


Denne krabaten er riktig nok ikke en fugl, men en aldri så liten grønn-basilisk hunn som bærer det vitenskapelige navnet, med latinsk opphav, Basiliscus plumifrons, som hadde forvirret seg foran linsa til kameraet til Tor Arne.

Så mens vi er inne på navn så har vi fått inn en del komentarer på ordbruk og navnbruk. Vi vil jo først og fremst si at det er meget beklagelig hvis noen føler seg støtt eller tråkket på eller noe som helst i den duren på grunn av ordvalgene våre.

Men vi ønsker jo selvfølgelig å forsvare oss så godt vi kan mot anklagene. Det første skulle være greit. Når det kommer til nomenklatur, vi kan nemlig ikke se at vi har brukt frasen "Latinsk navn" noe sted for å beskrive det vitenskapelige navnet til noen dyr eller planter. Så om vi da kunne få en henvisning til hvor vi i så fall skulle ha brukt dette hadde det vært flott.

Videre så innser vi at ordbruken kanskje var litt mer uheldig når det kommer til fødsler. Nå har ingen av oss så mye greie på akkurat den prosessen, men Trygve har tatt imot grisunger uten videre sammenligning forøvrig, og begge har vi hørt på Lillebjørn Nilsen som bruker frasen "smatt ut av våre mødre". Så vel vi innser at vi kanskje ikke var helt heldige med ordbruken, men unnskylder oss med at vi ikke visste bedre, og lover at vi ved neste lignende anledning heller skal bruke ord som presset, dratt, dyttet, skvist, trengt igjennom eller lignende, når vi beskriver en fødsel...



Til sist tar vi med 17 Mai på Earth, det er ikke så mange som vet det, men denne dagen ble høvelig feiret her borte også. Og bar navnet "Feria America Tropical", eller FAT om du vil. Fat er en årlig happening på skolen hvor omtrent samtlige latinamerikanske land er representert med forskjellige stands, og innslag fra sine land. Bilde fra venstre er noen flotte dansere fra Nicaragua, og til høyre har vi noen fra Bolivia. Dermed ble altså 17. mai høvelig feiret.



Her er banneret til El Salvador, de syntes så synd på oss siden vi ikke hadde noen stand (Naturlig nok siden vi akkurat hadde kommet til skolen,) Så de malte på et norskt flagg på banneret, sånn bare for å vise medfølelse.

Ja, også var det bildequizzen...tilsammen kom det inn 19 stemmer fordelt henholdsvis på umodne kokosnøtter (7), rosenkål (1), oljepalmefrukt (9) og gallveps-galler (2). Det riktige svaret viste seg å være ei skikkelig nøtt...eller nærmere bestemt umodne kokosnøtter:) Takk til alle som bidro med sin stemme og vi kan herved meddele at vi har trukket tre vinnere som alle vil få hver sin gratis svømmetur til England.

Sist men ikke minst gjenstår det å fortelle at Trygve senest i forgårs skiftet sokkene i sandalene, at de tøffe guttene ikke sover ute men har hvert sitt ryddige soverom, og sist men ikke minst at Tor Arne nok ikke har hoppet fra prekestolen, men vil gjøre det hvis Trygve hopper først...




PS; til alle gamle tanter, nybakte besteforeldre, søsken og hemmelige beundrere så er post adressen vår:

Tor Arne Grimstad eller Trygve Danbolt
Earth University
4442-1000 San Jose
Costa Rica



søndag 11. mai 2008

Honduras

Aller, aller først: Vi har fått hver vår niese siden sist!!! Marit (søstera til Tor) slapp ut den første prinsessa 23 April, men lå også litt foran Anette(søstera til Trygve) mtp termin, som slapp ut sin den 1. Mai, enda man egentlig ikke skal arbeide den dagen. Her er bilder av de :


Anette+Rebecca             Marit+Maria

Etter tårevåte farvel med Guatemala tok vi som dere vet bussen til Honduras for å besøke våre venner i Ahuas, en liten landsby som ligger godt gjemt i den ufremkommelige bushen. Vi ble plukket opp i hovedstaden, Tegucigalpa, av Jarle og fløyet ut til landsbyen. Rett før vi lettet fikk vi høre at flyplassen i Teguc er blandt de farligste i verden fordi man må fly i en stor sving mellom fjella rett før landing. Nyheten om at et småfly hadde krasj landet på en bil noen dager tidligere gjorde også sitt mtp puls og stressnivå før avreise.
"Hmm...hvor kom denne ledningen fra????"

Flyginga til Jarle viste gode takter; maken til kontroll og manøvreringsevne skal man lete lenge etter! Vi fikk t.o.m. en liten bonus i form av lav elvesightseeing før vi landet på grusveien i Ahuas. Drømmen hadde blitt virkelighet, og velkomsten var enorm i form av en meget delikat lunsj hos Jarle og familien, etterfulgt av Cashew-barbeque til dessert. Cashew nøttene vokser en og en på en frukt som kan ligne litt på paprika (som mange gjettet på bildequizzen). For at nøttene kan spises må de først bli brent slik at syra som er mellom ytterskallet og nøtten "freses" ut. Deretter må man banke av det pulveriserte og brente skallet før nøtten titter frem, klar til å spises. Riktig svar på konkurransen var altså CASHEW:)
Over: YWAM basen sett fra trappa til Bjarte m/fam.

Litt om UiO(Ungdom I Oppdrag) hentet direkte fra deres hjemmesider: "Ungdom i Oppdrag består av mennesker fra mange nasjoner og ulike kirkesamfunn som sammen danner den internasjonale evangeliserings- og misjonsbevegelsen ”Youth With A Mission” (YWAM). YWAM har om lag 16 000 personer i heltidsengasjement fordelt over 180 ulike nasjoner og 800 lokaliteter/sentre. Målet er å bidra til å fullføre misjonsbefalingen ved å presentere de gode nyhetene om frelse gjennom Jesus Kristus over hele verden. For å nå dette målet, vil de mobilisere og trene mennesker, slik at de blir grunnfestet i den kristne tro, overgitt til et liv i helliggjørelse og utrustet med Den Hellige Ånds kraft. De ønsker å være et arbeidsredskap som lojalt kan samarbeide med alle evangeliske kirker og organisasjoner, og ønsker å bidra til større enhet blant kristne." (http://www.ywam.no/?lang_prefs=NO&site_code=tmp&page=111&module=content&sufix=2&sub=0&id=4

Det er altså v/denne organisasjonen misjonærene Jarle og Yngvild Hofstad og Bjarte og Doris Tonheim (+barn) er her for. Rett og slett for å vise andre den kjærligheten som Gud har vist oss, og det var veldig spennende å få være med og se og føle på misjonærenes arbeid i praksis. Vi fikk også lov til å bidra litt i form av å male hus og bygge gjerde. Trygve fikk også den store ære av å holde andakt på ungdomsmøtet!
Misjonærene i praksis: F.v.: Camilla, Jarle, Jack, Johanna, Bjarte, Doris, Sigurd, Benjamin og Tor... Ja også Trygve da selvfølgelig
Ingenting er som litt gutteprat og godt arbeid:)
Tobias og Trygve hadde det som fisken i vannet der de stod på elvebredden, mens flere av fiskene i vannet måtte bøte med livet for disse landkrabbene...
Denne talentfulle kvinnen kunne mer enn å vaske klær...her et glimt fra Doris`hårstudio som kunne tilby både godt resultat og godt selskap.
Med sokker i sandalene og den lekre hatten gled Trygve rett inn blandt de innfødte...
Etter tre flotte uker i Ahuas tilbrakte vi noen soldager på Utila (ei øy i Karibien). I tillegg til å dykke drev spesielt Tor mye med balansetrening. Denne øvelsen bør IKKE prøves fra Preikestolen...


Da er det til slutt en glede å bekrefte at vi nå er fremme ved turens siste permanente destinasjon; Earth University, Costa Rica. Skolen ligger ved byen Guàpiles, et par timer øst for San Josè. Skolens eiendom er på over 3000 hektar og består stort sett av regnskog. Det er jo ikke å forakte for to hobbyzoologer:)

Lurer du på hvordan det går på Earth, Om de to tøffe guttene må sove ute blant fugler og jaguarer, om Trygve har skiftet sokkene i sandalene og sist men ikke minst om Tor Arne har tatt mageplask fra prekestolen... Ja så følg med på Tor og Trygves adventure.