Vi takker for maten, setter tallerknene på kjøkkenbenken og returnerer til hvert vårt rom for å foreta en kjapp oppredning av sengene før sekkene fylles av alt som kan identifiseres med spanske språk og gloser. Vi haster ut døra idet det slår oss; -Nøkkern!!! -Jeg harn, svarer Trygve rolig og sikker som alltid. Tiden går. Klokka er 07.40 og skolen begynner hel. Vi rusler bort til bussholdeplassen, ca.300 meter og hører lyden av en kjent stemme; -Antigua! Antigua! Det er vår buss, og "innkasteren" på den sirkusfargede bussen gir sitt fulle for å sanke flest mulig folk til dagens busstur. Hver passasjer betaler Q2, ca 1,4 kr for turen som tar ca. 10 min. Vi sitter på bussen som, idet den ser neste buss komme bakfra, blinker ut og tuter. For sent. Bussen bak trår litt ekstra på gassen og kjører forbi. Bussen vår blir liggende bak og konstanterer at vi mistet mange potensielle passasjerer til bussen foran.
Skolen vår Probigua ligger i 6. Avenida. Ei elegant gate belagt med naturstein. På hver side av gata ligger murhusene tett, kun adskilt av de variende fargene på husveggen. Vi kommer inn på skolen og ser Tomas som vanlig sitte ved skrivebordet sitt. -Buenos dias, chicos!, sier han. Vi gjentar i samme tone før vi fortsetter turen inn i undervisningsområdet. Der blir vi møtt av hver vår lærer, Tor Arne sin heter Lucky, og trygve sin heter Edna. De begynner å spørre litt om hvordan dagen har vært, før leksene må frem og rettes grundig av en kyndig hand. Er glad det ikke er sånn hjemme på universitetet sier Tor Arne over til meg på norsk, men blir raskt hysjet på av en streng lærer; Español por favor. Solamente una buena chicka alli, svarer Tor arne i et unskyldende tonefall.
Etter fire timer intensiv undervisning, er det klart for å setta nesa hjemover, og til dagens hovedmåltid, Almuerzo. eller Lunch som vi ville kaldt det hjemme. Dagens er litt annerledes en den bruker. Vi får en grønn saus med ris og kylling oppi. Vanligvis er det bønner med også. Ja, også de vanlige tortillane da, folk tar dem til og med på restauranter her, helt utrolig! Soverommet er allerede vasket rent, og sengene som vi konkurrer om å gjøre finest mulig, er gjort om mulig enda finere.
Etter bursdagsfeiring, og ligretto, så er det desverre tid for noen lekser til dagen etter, for så å krype til køys, slitne etter enda en dag langt borte fra mor, kjæreste og venner. Det er jo klart at disse blir møysommelig nevnt i aftenbønnen før to gutter pent og forsiktig sover fast og ikke vokner før neste morgen klokka 5 av en bil som tuter og et par raske fotrinn...
