søndag 11. mai 2008

Honduras

Aller, aller først: Vi har fått hver vår niese siden sist!!! Marit (søstera til Tor) slapp ut den første prinsessa 23 April, men lå også litt foran Anette(søstera til Trygve) mtp termin, som slapp ut sin den 1. Mai, enda man egentlig ikke skal arbeide den dagen. Her er bilder av de :


Anette+Rebecca             Marit+Maria

Etter tårevåte farvel med Guatemala tok vi som dere vet bussen til Honduras for å besøke våre venner i Ahuas, en liten landsby som ligger godt gjemt i den ufremkommelige bushen. Vi ble plukket opp i hovedstaden, Tegucigalpa, av Jarle og fløyet ut til landsbyen. Rett før vi lettet fikk vi høre at flyplassen i Teguc er blandt de farligste i verden fordi man må fly i en stor sving mellom fjella rett før landing. Nyheten om at et småfly hadde krasj landet på en bil noen dager tidligere gjorde også sitt mtp puls og stressnivå før avreise.
"Hmm...hvor kom denne ledningen fra????"

Flyginga til Jarle viste gode takter; maken til kontroll og manøvreringsevne skal man lete lenge etter! Vi fikk t.o.m. en liten bonus i form av lav elvesightseeing før vi landet på grusveien i Ahuas. Drømmen hadde blitt virkelighet, og velkomsten var enorm i form av en meget delikat lunsj hos Jarle og familien, etterfulgt av Cashew-barbeque til dessert. Cashew nøttene vokser en og en på en frukt som kan ligne litt på paprika (som mange gjettet på bildequizzen). For at nøttene kan spises må de først bli brent slik at syra som er mellom ytterskallet og nøtten "freses" ut. Deretter må man banke av det pulveriserte og brente skallet før nøtten titter frem, klar til å spises. Riktig svar på konkurransen var altså CASHEW:)
Over: YWAM basen sett fra trappa til Bjarte m/fam.

Litt om UiO(Ungdom I Oppdrag) hentet direkte fra deres hjemmesider: "Ungdom i Oppdrag består av mennesker fra mange nasjoner og ulike kirkesamfunn som sammen danner den internasjonale evangeliserings- og misjonsbevegelsen ”Youth With A Mission” (YWAM). YWAM har om lag 16 000 personer i heltidsengasjement fordelt over 180 ulike nasjoner og 800 lokaliteter/sentre. Målet er å bidra til å fullføre misjonsbefalingen ved å presentere de gode nyhetene om frelse gjennom Jesus Kristus over hele verden. For å nå dette målet, vil de mobilisere og trene mennesker, slik at de blir grunnfestet i den kristne tro, overgitt til et liv i helliggjørelse og utrustet med Den Hellige Ånds kraft. De ønsker å være et arbeidsredskap som lojalt kan samarbeide med alle evangeliske kirker og organisasjoner, og ønsker å bidra til større enhet blant kristne." (http://www.ywam.no/?lang_prefs=NO&site_code=tmp&page=111&module=content&sufix=2&sub=0&id=4

Det er altså v/denne organisasjonen misjonærene Jarle og Yngvild Hofstad og Bjarte og Doris Tonheim (+barn) er her for. Rett og slett for å vise andre den kjærligheten som Gud har vist oss, og det var veldig spennende å få være med og se og føle på misjonærenes arbeid i praksis. Vi fikk også lov til å bidra litt i form av å male hus og bygge gjerde. Trygve fikk også den store ære av å holde andakt på ungdomsmøtet!
Misjonærene i praksis: F.v.: Camilla, Jarle, Jack, Johanna, Bjarte, Doris, Sigurd, Benjamin og Tor... Ja også Trygve da selvfølgelig
Ingenting er som litt gutteprat og godt arbeid:)
Tobias og Trygve hadde det som fisken i vannet der de stod på elvebredden, mens flere av fiskene i vannet måtte bøte med livet for disse landkrabbene...
Denne talentfulle kvinnen kunne mer enn å vaske klær...her et glimt fra Doris`hårstudio som kunne tilby både godt resultat og godt selskap.
Med sokker i sandalene og den lekre hatten gled Trygve rett inn blandt de innfødte...
Etter tre flotte uker i Ahuas tilbrakte vi noen soldager på Utila (ei øy i Karibien). I tillegg til å dykke drev spesielt Tor mye med balansetrening. Denne øvelsen bør IKKE prøves fra Preikestolen...


Da er det til slutt en glede å bekrefte at vi nå er fremme ved turens siste permanente destinasjon; Earth University, Costa Rica. Skolen ligger ved byen Guàpiles, et par timer øst for San Josè. Skolens eiendom er på over 3000 hektar og består stort sett av regnskog. Det er jo ikke å forakte for to hobbyzoologer:)

Lurer du på hvordan det går på Earth, Om de to tøffe guttene må sove ute blant fugler og jaguarer, om Trygve har skiftet sokkene i sandalene og sist men ikke minst om Tor Arne har tatt mageplask fra prekestolen... Ja så følg med på Tor og Trygves adventure.

8 kommentarer:

Anonym sa...

Hei mine to kjære gode venner!
Nå va det godt å hørra fra dåkkår igjen. Gratulera med kver dåkkas lille prinsessa! :) Kan tenka meg det blir stas å komma hjem og hilsa på dei itte endt studie i Costa Rica. Så spennande at dåkkår fekk tatt turen te Honduras og Utila, detta e jo virkelig adventures! :) Her hjemma går det i masteroppgave for min del, innlevering på torsdag og så e det ferie! Blir så digg! Kan ellers meddela at eg har fått meg jobb i Tromsø og bjynne der 18. august så då e det bare å komma på besøk! ;)
Kos dåkkår masse i Costa Rica guttar, og lykke te med spansken og zoolog-tilværelsen. Gode klemmar fra Katrine!

Anne Margrethe sa...

Heisann!
Det får en si gutter. Ser ut som dere ikke lider noen nød:) Høres og ser digg ut!
God tur videre.
klem fra Anne Margrethe

gunnda sa...

Hei Trygve. Ja det er tydelig å se at dere opplever mye, men glem no for all del ikke at er her i Norge du hører hjemme.Gratulerer som onkel, du må jo komme hjem og bli kjent med den lille prinsessa.Jeg skulle hilse deg fra Hanne Kanchan,hun ringte akkurat no.Når du kommer hjem, så kan du reise rundt i Norge,og fortelle om alt du har opplevd.Velkommen til Trøndelag.varm klem fra kråka Gunn

Anonym sa...

jaja, kjekt å lese litt på bloggen deres! Håper snekkerarbeidet ble bedre enn på kjent hybel! Ser ut som dere begge har blitt noe off-white der nede... Nå hadde forresten undertegnede tenkt å ete noen fortreffelige burgere, helt til Jane klarte å knuse en ildfast form over burgerne... hehe, "erre mulig??". Da blir det jaktmat til middag istedet, vi får vel ta en tur ned til fjøsen og fikse noe kjøtt der..

hilser så mye fra Jane, "da man! ( som ble HENRYKT over å få kort fra dere, dette adverbet(?) tror jeg best beskriver hvor glad han ble), meg selv og selvsagt nabokjerringen (som fremdeles følger oss med argusøyne, uansett hvordan de øynene ser ut;)

Anonym sa...

staselig å lese om de daglige gjøremålene deres:)
bare en liten kommentar angående zoologisk korrekt navnføring, så er det særdeles misvisende (hvermansen skjønner det ikke, men to karer av deres rang burde vite) å kalle det for latinske navn. For uinvidde lesere skal jeg forklare: Zoologiske navn hadde i utgangspunktet sitt utspring fra latin, men etterhvert ble det spedd på med gresk, moradi og diverse annet. Derfor er det et hån mot enhver latinstudent (ikke at jeg kjenner noen) å kalle det for latinske navn.
Men jeg tror det er alt jeg kan pirke på.
Tor Arne, du går glipp av mye god mat i år!

Anonym sa...

Gratulerer med dagen, kjære nordmenn! Håper grunnlovsdagen blir feiret med brask og bram og rømmegrøt!

Anonym sa...

For det første: Gratulerer som onkler!!! For det andre: Hvis dere spør søstrene deres, tviler jeg sterkt på at de ville brukt samme verb som dere gjorde for å beskrive fødselen. Jeg tror neppe de "slapp" jentene ut...

Veldig gøy å lese og se bilder fra livet deres! Et snev av misunelse...

Må Guds fred fylle hjertene deres, og Hans velsignelse være med dere i alt dere gjør!

Klem fra Siri

Runar sa...

Veldig trivelig at dere kommenterer på bloggen min til stadighet, det syns jeg er stas=) dere lurte på når jeg dimma, det skjer 6 januar så er et par dager igjen.

Lykke til videre på reisen