Tikal

Da er det endelig klart for å oppdatere bloggen igjen, til å begynne med ønsker vi å si hei og velkommen hit til hjemmesida vår! Håper du har det fint hvor du enn befinner deg! vi har det helt fortreffelig, og spansken går som mandler i ei mandelkvern.

Sist helg reiste vi på utferd til Tikal, et lite område nord i Guatemala, mest kjent for sin flotte natur og sine mayaruiner. (Den Mayanske sivilisasjonen strakk seg fra ca.800 f.Kr- ca.år900 e.Kr. Tikal er på UNESCO's verdensarvsliste (siden 1979) over fredede områder sammen med pyramidene i Egypt, og Røros... Denne mystiske "byen" av pyramider og ruiner ble oppdaget, bortsett fra av Mayaene selv selvfølgelig, i 1848. Navnet "Ti ak'al" betyr "I lagunen". er jo egentlig litt rart, siden området ligger midt i skogen...:)

Vi hadde siklet på denne turen i flere uker før vi endelig fikk mannet oss opp til å kjøpe bussbilletter og ta steget fullt ut. Den 10 timer lange bussturen foregikk natt til lørdag, og vi ankom Tikal rundt regnet 08:00 på morran. Virket som turen gikk greit for de fleste, bortsett fra at Trygves mage stadig ønsket å tilbringe mer tid på busstoalettet...Sikkert hyggelig for det ensomme toalettet å få besøk, men ikke fullt så hyggelig for Trygve...Det ble suppe og sengeligging på gutten hele lørdagen, mens jeg var på guiding mellom ruinene sammen med to venninner vi ble kjent med på bussen. (Til Mammaen til Tor: slapp av, de er bare venner...) Med dette hopper vi rett over til søndagen da kroppen til Trygve var litt mer samarbeidsvillig.

Vi sto opp 08:00 og vandret rett ut i den enorme skogkledte parken! Herlig å kunne vandre fritt ute i Guds frie natur og høre lyden av diverse fugler som kvitret og aper som drev med turnoppvisning rundt i tretoppene. La oss se på noen bilder:)

Den fødte fotograf sikter seg inn på hegren som kom flygende inn for anledningen...


Advarslene mot krokodilleangrep var mange, men likevel måtte vi nøye oss med et bilde av lokkematen...

Flere skapninger poserte villige for fotografen; her en edderkopp-ape som demonstrerer full kroppslengde.

Enormt god kamuflasje på denne øglen, sannsynligvis av slekten Norus...

Og endelig, bloggens høydepungt. Nemlig fuglene.
(Jeg må legge til at jeg ikke er helt sikker på bestemmelsen, og ikke på de norske navnene heller, så feil kan forekomme.)

Første fugl ut er denne maske tityraen (Tityra semifasciata). Den er ei hu som poserte akkurat lenge nok til at jeg fikk knipset et bilde.



Neste mann ut er ei brunskrike, (Cyanocorax morio) som er like vanlig her i Tikal som kråka er hjemme. Den lager også mye spetakkel og derav det norske navnet. Nærmeste slektning i Norge er den, etter min mening, enda vakrere Nøtteskrika.


Denne flotte fuglen er ei gulkrone natthegre (Nyctanassa violacea), desverre fikk vi ikke se den flotte hannen som har gitt denne arten sitt navn. Men eksotisk nok så jeg kan ikke annet en klage.


Her kommer en som er kjent for de fleste, nemlig skarv. Hjemme i Norge er det jo storskarv og toppskarv som er de mest vanlige, men dette her er altså en hann og en hunn av neotropisk skarv. (Phalacrocorax brasilianus)


Og sist men absolutt ikke minst, heller størst, kom turens høydepunkt. Ivhertfall for Trygve. For hvis en ser nøye etter sitter det nemlig en kjempeflott Tukan (Ramphastos sulfuratus) i toppen av treet. Bildet er knipsa på ca 150 meters hold, så den ble ikke helt klar, men likevel en kjempeopplevelse som jeg håper blir gjentatt mange ganger.

Og nå som vi er ferdig med fuglene går vi over til noe enda mer spennende! Du tror kanskje ikke det er mulig? Men velkommen til insektenes verden!!!! (Forresten, jeg spanderer is på førstemann som finner en feilbestemming blandt Trygves fugler!! )


Førstemann ut er noe som jeg synes likner noe skrekkelig på et Pinnedyr...drev egentlig og listet meg gjennom krattet for å ta bilder av noen aper, men denne overraskelsen kunne knapt hvert bedre...


Da setter vi rett over til "Den Store Styrkeprøven" i maurenes verden. Man kan lure på om det er verdt bryet å drasse på noen blader langt ute i bushen, men sannheten er at disse maurene frakter blad hjem til tua for å dyrke sopp på dem for deretter å spise soppen.


Til slutt en "Rettvinge"(Orthoptera), nærmere bestemt Markgresshoppe som tok seg en hvil mellom ruinene...


Så det var alt for denne gang, og vi regner med å ikke oppdatere om ikke så alt for lenge.
Adios
og que Dios te bendiga.