Tor & Trygves adventures!!!

Nydelige Costa Rica

2008-08-03T12:53:00.022-06:00

Vi ønsker å starte denne gangens artikkel med dette sommerbilde som akkurat har vunnet start turs fotokonkurranse og kommer på forsiden av neste feriekatalog.

Det går mot innspurten av trimesteret her på EARTH, og det merkes. Avsluttende eksamener og innleveringer står i kø. Men innimellom svette og slit så er det tid til å kose seg litt, og nyte både livet og mellomamerikas mange eventyr.

Siden sist så har vi vært på flere utflukter med skolen såkalt gira (uttales kjira), spist bønner og ris, planta ananas og banan, hatt noen helgeturer, et lite ferieopphold i Panama, og ellers noen sportslige aktiviteter.

Her tegner entomologi lærer Edgar opp de forskjellige delene på sommerfugllarver.

Tor Arne har fått ordnet seg en tillatelse til å ta med biller hjem til Norge og er storfornøyd med det, han kan fortelle at store feite biller er en skikkelig slager under juletreet i det Grimstaeske hjem. Ellers så går helgene som regel med til reising for å se seg rundt i det vakre Costa Rica.

Her gjør Tor arne og Ondra seg klare til å sette opp lysfelle for biller i regnskogen.

Trygve har startet kariere her nede som sjonglør og begynner å bli etterspurt; fortsetter det sånn så kan det hende at en eller annen vil ha autografen min om et par hundre år, sier han med et stort smil. Eller så går det i samling av sommerfuglmygg, (som kanskje ikke er like god slager under juletreet som biller) og jobbing på den organiske gården.

Sjongleringsshow med innebakt flammeblåsing ser stilfult ut i den Costaricanske sommernatta.

For noen uker siden dro vi begge på en utflukt som skolen hadde, en såkalt "gira". Der besøkte vi blant annet en Tilapia gård, et meieri, ananas og yuca pakkeri, og en organisk ananas plantasje.
+ et par dager med kommunearbeid for en utkant landsby helt nor i Costa Rica. Disse utfluktene er noe universitetet pakker inn i undervisningsopplegget slik at elevene skal få en smak på det virkelige livet før de forlater universitetet.

Denne stolte bonden, som vi besøkte på giraen, forteller at han nå har satset på økologisk ananas, det er en stor risiko å ta, men er vel vert det hvis han får det til, han kan nemlig høste opptil 7 tonn på målet hvis han lykkes, og da er det vel vert investeringen.

Tur til Panama ble de også på oss, det er nemlig slik at vi bare har visum for 3 måneder, og da må vi ut av landet i 72 timer for å få nye 3 måneders visum. Teit regel i grunnen men bra for oss, for det var deilig med en liten ferie midt i alt skolemaset. Vi var altså seks stykker som dro, den allerede nevnte Ondra, en sjekkisk gutt som skal begynne på Ås til høsten, og tre amerikanske studenter; Stacy, Cecili og Alexis, foruten Tor Arne og meg.
Av aktiviteter kan nevnes; delfinsafari, snorkling, vanligvis solfylte strender, mangroveskogsafari, solbrendte neser, kokosnøttåpnekonkurranse og mye mye mer. Plassen heter "Bocas del Toro"
og vi tar gjerne opp igjen turen dit.

Flipper tok turen innom og kom ganske nærme båten. Flotte dyr de derre delfinene i grunnen.

Ja så er vi inne på dyreriket og da er det tid for denne gangens zoologi.

Første par ut er disse hekkende storkiskadiene (Pitungus sulphuratus) da er det altså mating på gang, noe som lager ganske hektisk aktivitet like utenfor soveromsdøra til Trygve. Trygve på sin side ser ikke ut til å bry seg nevneverdig om at herr og fru storskadi lager leven fra morgen til kveld.

Neste mann ut er denne gule grophuggormen eller Schlegels lanse huggorm.(Bothriechis schlegelii) den hører naturlig hjemme i trær og er en av grunnene til at en skal se seg litt ekstra godt for før en begynner å leke apekatt. Det er ingen fare for at du står på menyen, for denne karen spiser bare fugler, rotter, flaggermus store insekter og leddyr, men den er likevel giftig og det er ikke noe særlig med et bitt. uansett fin å se på. men ikke noe mer en det.

TTA`s agurknytt

Grunnet agurktider har redaksjonen ligget nede litt her på kontoret til Tor og Trygves Adventure. Men for alle faste lesere her er en rykende ferske utgave av TTA`s agurknytt.

Dyrevenn reddet forvillet padler.

Denne Gullkronete møller-amazonen (Amazona farinosa), på folkemunne kalt pappegøye, satte liv og helse til for å redde en forkommen turist. Turisten (til høyre i bildet) beskriver hendelsen som mindre skremmende, men legger til at alt ser anerledes ut fra fugleperspektiv.

Peanøtter ned med 14%

Årets avling med økologiske peanøtter har gått noe ned, dette skyldes trolig små snømengder og ikke skikkelig vinterfrost foreslår lederen for norsk forening for økologiske peanøtter Trygve Danbolt. Han legger til at de også er visse tap i avlingen siden ferske peanøtter slett ikke smaker sa aller verst.

Ny innspilling av Hamlet

Å ikke være roper Claudius (Tor Arne) mens han vrenger seg i smerte etter et stikk med gift sverdet til Hamlet ( Jensi) Like etter dør selvfølgelig Hamlet også under store stønn etter å ha gitt fra seg det danske kongedømme til Norske prinsen Fortinbras.
Denne nye oppsetningen av Hamlet på spansk skulle vise seg å bli en heller dårlig publikumssuksess, men innlevelsen manglet det ihvertfall ingenting på.

Hendig modell fra DBS

Denne nye moddellen fra DBS har akkurat ankommet markedet. Sykkelen er så liten at den kan tas med på tog, buss og til og med i skolesekken. Men det er ikke alt, for denne sykkelen er nemlig beregnet for to. Vi har desverre ikke lyktes å komme i kontakt med DBS fabrikken og vet ikke når sykkelen har sin deby i Norge.

Bramasutra for Gekkoer

Endelig har dyrebeskyttelsen kommet ut med denne lenge etterlengtede boken " Bramasutra for gekkoer" boken er flott illustrert med fargebilder i miniatyrformat slik at det passer for nettopp gekoer. TTA fikk et eksklusivt intervju med Heidi Halvorsen hvor hun kommenterer; "Vi er svært glade for å endelig kunne dekke et lenge neglisjert kapittel av biologien. Sanheten er at gekoer har et veldig dystert samliv og dette øker faren for blant annet predasjon og barnedød."
Neste prosjekt sier Heidi er bramasutra for elefanter og pandabjørner, hun legger til at hun er glad for at svenskene støtter opp om prosjektet og stiller seg spørrende til stoltenbergsregjeringens budsjettprioriteringer.

Gal slangetemmer på frifot

Mandag klokken14.30 rømte denne psykiatriske pasienten fra oppholdet sitt på gimlekollen. Han går under navnet slangesleikern, og anses for å være svært uberegnelig. tips i saken mottas på Råde politikammer på telefon 66 81 21 00

Ukens rett:

Ukens rett er helstekt tilapia med nypresset apelsinjus og yuca.
1 hel tilapia
1/2 yuca
2 Sitroner
2ts Salt
4 nyplukkede apelsiner
5 ferske tomater
Sjalottlauk og pepper.

Del sjalottlauken i båter, fres dem lett i en stekepanne, tilsett salt, pepper og sitron, la det frese litt før du legger oppi fisken.
Del yucaen opp i passe biter og la dem koke til de er gode og møre. Slipp så de kokte bitene av yuca oppi pannen sammen med fisken.
Når fisken slipper beinet er den klar. Ta fisken og yucaen ut av pannen og legg dem pent på en talerken, dander med sitron rundt.

hakk så tomatene opp i små terninger oppi panna, la dem surre litt sammen med restene etter fiskestekingen, tilsett litt vann, og vips så har du en flott fiskesaus.

Skrell apelsinene med en kniv, og del dem i passende biter. Putt så bitene oppi en blender sammen med isbiter og la det dure og gå i et minutts tid. Server det hele i et glass ved siden av fisken.

bon apetit.

Søker forhold på si.

Ung kvinne lei av innpåsliten mann søker forhold på si. Trenger ikke være singel, ingel forpliktelser eller faste bånd.

Billmrk: Costa Rica

Gratulerer med dagen

Vi har fått inn en hilsen sånn helt på tampen. det er Kåre Gudleik fra enebakk som har sendt denne inn:
Vi er så stolt av deg, en gutt som er litt på snei, lange slips og sure sokker, men gutten vet nok hvor han tråkker. Gutten han er blitt så stor, han tar igjen vår kjære mor, snill og grei en presang med flypost venter nok på deg. Gratulerer med dagen hilsen onkel Kåre gudleik og Berntine , mimmi, tante Aslaug og Torleif på Eina og alle vi andre som er så glad i deg

Og vi i redaksjonen slenger oss også med på den antagelig alt for sene gratulasjonen; gratulerer så mye med 13 års dagen Daniel

Dagens værvarsel

2008-06-03T17:13:00.024-06:00

Vil bare først sende en hilsen til Toten og gratulere med finværet. Husk solkrem og lange badebukser!

Her hos oss har vi som dere ser nok vann som stadig faller ned fra himmelen. Man kan jo lure på hvor mye vann det egentlig er plass til der oppe...men navnet "regnskog" er ikke valgt helt uten grunn.
Da vi kom hit lurte vi litt på hvorfor det var tak mellom alle skolebyggene, men det er ikke så vanskelig å skjønne nå. Men selv om det er litt vått, så er det ikke kaldt for det. Dagene går med andre ord med til regning, men også andre skolerelaterte ting som entemologi, politikk, skrivekurs og jordbruksfag. Og regnværet er jo kjærkomment for studentene her, fordi da er det en god grunn til å sitte inne å se på EM i fotball. Litt utrolig er det jo at en gjennomsnittlig Costaricaner vet mer om Norsk fotball enn en Nordmann, eller ihvertfall mer en meg. Spansken går for begge to mye lettere nå en i begynnelsen, og den allerede slitte ordboka får nå vilt seg litt mellom øktene.
Nå skal ikke vi bare være negative, for oppholdsvær er det jo også, og av og til stikker sola frem og da blir det godt og varmt og livet smiler på nytt og elva blir hissig besøkt av badegale studenter.

Denne fluesnapperen (Tror det er en gråkappefluesnapper hunn (Myiozetetes granadensis) men er ikke helt sikker) ble også offer for den dryppende værmeldinga...

Vi hopper rett på andre nyheter fra det fjerne kontinent:

Om det er bøkene som tiltrekker Trygve eller omvendt er et mysterium for meg, men de ser ihvertfall ut til å være svært gode venner!

Her er den tropiske varianten av 17. mai is; "Piña Loca"(crazy ananas) som dere ser bestod av utgravd ananas fylt med vaniljeis, frukt og selvfølgelig parasollen:)
(F.v. bak: Milton og Tor Foran: 2stk annanas)

Trygve gjorde stor suksess og imponerte dommerne med dette fantastiske hoppet. Stilkarakterer: 18,5-19-18,5-19,5-19. Vi gratulerer. Legg også merke til den nye badebuksen som det er blitt investert i, og som bidro til å øke stilkarakteren med 2 poeng

Direkte inne fra labøvelse i plantens anatomi og morfologi med arbeidstittelen: "Jakten på vedrør og silrør".

Søndagsutflukt. Tor Arne skildrer: "Vi (Alexis, Carla, Priscilla og jeg) sykler innover i skogen humpende på den ujevne veien med steiner, greiner og røtter liggende hulter i bulter ventende på at ett fall fra gjengen på fire skal bli en realitet. Fallene kommer og vi må tåle å se litt blod, men utferden fortsetter likevel med friskt mot vitende at en elv litt lenger fremme ligger frisk og klar for å ta imot våre svette kropper. Ca. 30 minutter senere ankommer vi herligheten. Vi har krysset to litt mindre elver og nådd målet. Vi hopper i vannet og koser oss, spiser lunsj og tillater oss og glemme alle andre gjøremål som burde vært gjort. Frihetsfølelsen inntar vårt indre, mens jeg kommer på at det finnes en plass som overgår selv dette; å sitte på ei øy hjemme i Vansjø med grill, solnedgang, fiskestang og gode venner:)

Ja, siden vi er kristne begge to syntes vi det var veldig ålreit å treffe andre kristne og sammen be og takke Gud for at han lever og gir oss liv og håp både i dag og i fremtiden! Her er vi samlet hjemme hos en familie i nabolaget som villig åpner hjemmet sitt for det lille kristne felleskapet på skolen.

Over til dagens innslag i den zoologiske verden:

Dette er en bille som horer til under familien Skarabider, som blandt annet kjennetegnes ved at de har kraftige bein til å rote og grave i jorda med, og "vifteformete" antenner. Dagens funfact: biller kan fly!

Også må vi selvfølgelig ha med oss denne søte lille gift-frosken, en aldri så liten Dendrobates pumilio.

Her om dagen lærte vi om poding og var deretter ute i felten for å praktisere vår lærdom. La oss se hvordan det gikk:

vi varmet opp med en liten "road trip"....

Deretter vandret vi mot de lovede sitron trærne...

Kappet noen håpefulle knopper av "søt-sitron" (fritt oversatt)...

Og podet knoppene på mandarin trær (Mandarina cleopatra).

Derretter kunne vi kose oss og avgi noen smil til fotografen vitende at et skikkelig manns arbeid nå var unnagjort:) (I midten: Den lokale klasse-venninnen Carla.)

Mens vi er inne på praktisk arbeid; her er vi direkte inne fra banan plantasjen hvor vi satte opp noen insektfeller...

Da til slutt er det bare å glede seg over at INSEKTER nå leder med 2 stemmer over fugler på meningsmålinga vår! Vi roper hurra: HURRA!!!

Andre nyheter:

1) Trygve har begynnt å bruke tannkremen Colgate-MaxFresh...

2) Tor storkoser seg ved bordtennisbordet
3) I dette øyeblikk observerer vi at den siste av Trygves tørre sokker henger til tørk...hvor er de andre???

På skolebenken i 30 grader +

2008-05-25T14:44:00.018-06:00

Så er reiser og ferier over, livet er på vei inn i rutiner, prøver, oppgaver og eksamener henger som regnskyer i horisonten. Studielivet har begynt for alvor, og det på Spansk.

Det er ikke riktig så dystert som det høres ut som. Det går vel egentlig ikke an å ha det vondt i en latinamerikansk kultur som den vi har kommet inn i. Vi er blitt tatt godt imot og har allerede funnet oss til rette med internatlivet, noe som ikke var så vanskelig, og som vi begge to har hatt erfaring med fra før. Dagen begynner klokka 0500, med å stå opp, labbe ned til matsalen og få seg dagens porsjon med Gallo pinto (Spansk for bønner og ris) og komme seg ned til første time klokka 6. Da er det enten ut å plante ananas, pode apelsintrær, entemologi, politikk, eller akademisk skriving på spansk. Alt skjer selvfølgelig på spansk, så det en ikke har lært til nå, det kommer fort. Klokka 11 er det lunsj, mer Gallo pinto, no fisk eller kjøtt, og en sjelden gang poteter hvis vi er heldige. Dessuten så har de alltid en eller annen frukt attåt, melon, annanas, banan, papaya... og så en eller annen frukt juice. Etter lunsj så er det tid for å slappe litt av før neste skoleøkt som begynner igjen klokka 2. Deilig med siesta det er noe vi skulle hatt i Norge også. Klokka 6 er det middag, og dagens siste måltid, igjen bønner og ris, noe kjøtt og gjerne ei suppe attatt. Så gjelder det å lese lekser, eller dra på en eller annen aktivitet som fotball, gitarspilling, Ping pong, vaske klær, samle insekter til entemologikurset eller bli med på møte i kapellet.

Klokka 10 begynner det å bli sent og de fleste tusler mot senga for så å drømme søtt til vekkeklokka ringer igjen. Men når vi går å legger oss, vel det er da livet begynner her på skolen, frosker, padder, slanger, nattravner, ugler, insekter og beltedyr er alle nattaktive her, og de går ikke helt lydløst frem heller. Men man blir vant til å sove med dem etterhvert.

Her er rommet til Trygve, litt ryddigere en vanlig, men det er vel greit, ellers så kan en melde at han var i byen og fikk kjøpt seg nytt 3 delers sengesett med blomster på til litt under 40 kroner, det er vel ikke feil.

På søndagene når ikke så mye skjer er det kjekt å spille gitar sammen med kompiser. Tor Arne har virkelig kommet seg på den fronten, gitaren kjøpte han i Guatemala, og nå spiller han gjerne en sang eller to. (På bildet f.v.: Frederico, Tor og Daniel)

Som allerede nevnt så er det noen insekter her, denne billen kom krabbene oppover veggen, og hadde den vært en av dem vi skulle hatt i samlinga så hadde den ikke krabbet videre. Men sånn flaks kan en altså ha. Uansett fin var den, eller det kommer vel kanskje an på øyene som ser.
Vel så er det vel på tide med denne bloggens høydepunkt igjen, og hva alle har ventet på

Selvfølgelig fuglene. og denne gangen så tror jeg ikke skuffelsen skal være så veldig stor.

Første mann ut er nemlig en Veikantkremte, (Buteo magnirostris). For de som ikke er helt sikre på hva en kremte er, så er det omtrent det samme som hauk. Så ikke bli forskrekket om noen skulle ta feil og si at dette er en hauk; det er greit.

Neste mann ut er en litt mindre kjent herremann som tilhører Slekten Melanerpes. Denne slekten finnes bare her i Amerika, så en kan i grunnen glemme å lete etter den hjemme, som med det meste annet her borte. Denne karen har fått det norske navnet Svartørespett (Melanerpes pucherani) Og ikke nok med at den er en aktiv liten krabat, men den har også laget hjemme til den neste kameraten på tapetet. Jeg vil da bare slenge inn at spettene hele verden over er det vi kaller nøkkelarter, nettopp fordi de lager reirhull til andre fugler.

Denne rundens siste, men etter min mening peneste fugl, er denne pendeltyrannen, (Colonia colonus) Hvorfor den har fått navnet tyrann, det vet jeg ikke, men det var ikke det første som falt meg inn da jeg så den, den er alt for fin til å hete noe sånt.

Men ikke nok med at en skal finne en av de flotteste fuglene i mellomamerika, som måler seg opp mot Norges stjertmeis hvis en absolutt skal sammenligne, så skulle den selvsagt også holde på med hekking i et av hullene til den tidligere nevnte svartørespetten. Og det er jo ikke helt feil.

Denne krabaten er riktig nok ikke en fugl, men en aldri så liten grønn-basilisk hunn som bærer det vitenskapelige navnet, med latinsk opphav, Basiliscus plumifrons, som hadde forvirret seg foran linsa til kameraet til Tor Arne.

Så mens vi er inne på navn så har vi fått inn en del komentarer på ordbruk og navnbruk. Vi vil jo først og fremst si at det er meget beklagelig hvis noen føler seg støtt eller tråkket på eller noe som helst i den duren på grunn av ordvalgene våre.

Men vi ønsker jo selvfølgelig å forsvare oss så godt vi kan mot anklagene. Det første skulle være greit. Når det kommer til nomenklatur, vi kan nemlig ikke se at vi har brukt frasen "Latinsk navn" noe sted for å beskrive det vitenskapelige navnet til noen dyr eller planter. Så om vi da kunne få en henvisning til hvor vi i så fall skulle ha brukt dette hadde det vært flott.

Videre så innser vi at ordbruken kanskje var litt mer uheldig når det kommer til fødsler. Nå har ingen av oss så mye greie på akkurat den prosessen, men Trygve har tatt imot grisunger uten videre sammenligning forøvrig, og begge har vi hørt på Lillebjørn Nilsen som bruker frasen "smatt ut av våre mødre". Så vel vi innser at vi kanskje ikke var helt heldige med ordbruken, men unnskylder oss med at vi ikke visste bedre, og lover at vi ved neste lignende anledning heller skal bruke ord som presset, dratt, dyttet, skvist, trengt igjennom eller lignende, når vi beskriver en fødsel...

Til sist tar vi med 17 Mai på Earth, det er ikke så mange som vet det, men denne dagen ble høvelig feiret her borte også. Og bar navnet "Feria America Tropical", eller FAT om du vil. Fat er en årlig happening på skolen hvor omtrent samtlige latinamerikanske land er representert med forskjellige stands, og innslag fra sine land. Bilde fra venstre er noen flotte dansere fra Nicaragua, og til høyre har vi noen fra Bolivia. Dermed ble altså 17. mai høvelig feiret.

Her er banneret til El Salvador, de syntes så synd på oss siden vi ikke hadde noen stand (Naturlig nok siden vi akkurat hadde kommet til skolen,) Så de malte på et norskt flagg på banneret, sånn bare for å vise medfølelse.

Ja, også var det bildequizzen...tilsammen kom det inn 19 stemmer fordelt henholdsvis på umodne kokosnøtter (7), rosenkål (1), oljepalmefrukt (9) og gallveps-galler (2). Det riktige svaret viste seg å være ei skikkelig nøtt...eller nærmere bestemt umodne kokosnøtter:) Takk til alle som bidro med sin stemme og vi kan herved meddele at vi har trukket tre vinnere som alle vil få hver sin gratis svømmetur til England.

Sist men ikke minst gjenstår det å fortelle at Trygve senest i forgårs skiftet sokkene i sandalene, at de tøffe guttene ikke sover ute men har hvert sitt ryddige soverom, og sist men ikke minst at Tor Arne nok ikke har hoppet fra prekestolen, men vil gjøre det hvis Trygve hopper først...

PS; til alle gamle tanter, nybakte besteforeldre, søsken og hemmelige beundrere så er post adressen vår:

Tor Arne Grimstad eller Trygve Danbolt
Earth University
4442-1000 San Jose
Costa Rica

Honduras

2008-05-11T10:21:00.012-06:00

Aller, aller først: Vi har fått hver vår niese siden sist!!! Marit (søstera til Tor) slapp ut den første prinsessa 23 April, men lå også litt foran Anette(søstera til Trygve) mtp termin, som slapp ut sin den 1. Mai, enda man egentlig ikke skal arbeide den dagen. Her er bilder av de :

Anette+Rebecca Marit+Maria

Etter tårevåte farvel med Guatemala tok vi som dere vet bussen til Honduras for å besøke våre venner i Ahuas, en liten landsby som ligger godt gjemt i den ufremkommelige bushen. Vi ble plukket opp i hovedstaden, Tegucigalpa, av Jarle og fløyet ut til landsbyen. Rett før vi lettet fikk vi høre at flyplassen i Teguc er blandt de farligste i verden fordi man må fly i en stor sving mellom fjella rett før landing. Nyheten om at et småfly hadde krasj landet på en bil noen dager tidligere gjorde også sitt mtp puls og stressnivå før avreise.

"Hmm...hvor kom denne ledningen fra????"

Flyginga til Jarle viste gode takter; maken til kontroll og manøvreringsevne skal man lete lenge etter! Vi fikk t.o.m. en liten bonus i form av lav elvesightseeing før vi landet på grusveien i Ahuas. Drømmen hadde blitt virkelighet, og velkomsten var enorm i form av en meget delikat lunsj hos Jarle og familien, etterfulgt av Cashew-barbeque til dessert. Cashew nøttene vokser en og en på en frukt som kan ligne litt på paprika (som mange gjettet på bildequizzen). For at nøttene kan spises må de først bli brent slik at syra som er mellom ytterskallet og nøtten "freses" ut. Deretter må man banke av det pulveriserte og brente skallet før nøtten titter frem, klar til å spises. Riktig svar på konkurransen var altså CASHEW:)

Over: YWAM basen sett fra trappa til Bjarte m/fam.

Litt om UiO(Ungdom I Oppdrag) hentet direkte fra deres hjemmesider: "Ungdom i Oppdrag består av mennesker fra mange nasjoner og ulike kirkesamfunn som sammen danner den internasjonale evangeliserings- og misjonsbevegelsen ”Youth With A Mission” (YWAM). YWAM har om lag 16 000 personer i heltidsengasjement fordelt over 180 ulike nasjoner og 800 lokaliteter/sentre. Målet er å bidra til å fullføre misjonsbefalingen ved å presentere de gode nyhetene om frelse gjennom Jesus Kristus over hele verden. For å nå dette målet, vil de mobilisere og trene mennesker, slik at de blir grunnfestet i den kristne tro, overgitt til et liv i helliggjørelse og utrustet med Den Hellige Ånds kraft. De ønsker å være et arbeidsredskap som lojalt kan samarbeide med alle evangeliske kirker og organisasjoner, og ønsker å bidra til større enhet blant kristne." (http://www.ywam.no/?lang_prefs=NO&site_code=tmp&page=111&module=content&sufix=2&sub=0&id=4

Det er altså v/denne organisasjonen misjonærene Jarle og Yngvild Hofstad og Bjarte og Doris Tonheim (+barn) er her for. Rett og slett for å vise andre den kjærligheten som Gud har vist oss, og det var veldig spennende å få være med og se og føle på misjonærenes arbeid i praksis. Vi fikk også lov til å bidra litt i form av å male hus og bygge gjerde. Trygve fikk også den store ære av å holde andakt på ungdomsmøtet!
Misjonærene i praksis: F.v.: Camilla, Jarle, Jack, Johanna, Bjarte, Doris, Sigurd, Benjamin og Tor... Ja også Trygve da selvfølgelig

Ingenting er som litt gutteprat og godt arbeid:)

Tobias og Trygve hadde det som fisken i vannet der de stod på elvebredden, mens flere av fiskene i vannet måtte bøte med livet for disse landkrabbene...
Denne talentfulle kvinnen kunne mer enn å vaske klær...her et glimt fra Doris`hårstudio som kunne tilby både godt resultat og godt selskap.

Med sokker i sandalene og den lekre hatten gled Trygve rett inn blandt de innfødte...
Etter tre flotte uker i Ahuas tilbrakte vi noen soldager på Utila (ei øy i Karibien). I tillegg til å dykke drev spesielt Tor mye med balansetrening. Denne øvelsen bør IKKE prøves fra Preikestolen...

Da er det til slutt en glede å bekrefte at vi nå er fremme ved turens siste permanente destinasjon; Earth University, Costa Rica. Skolen ligger ved byen Guàpiles, et par timer øst for San Josè. Skolens eiendom er på over 3000 hektar og består stort sett av regnskog. Det er jo ikke å forakte for to hobbyzoologer:)

Lurer du på hvordan det går på Earth, Om de to tøffe guttene må sove ute blant fugler og jaguarer, om Trygve har skiftet sokkene i sandalene og sist men ikke minst om Tor Arne har tatt mageplask fra prekestolen... Ja så følg med på Tor og Trygves adventure.

Farvel Antigua!

2008-04-02T19:42:00.005-06:00

Aller aller først..HURRA HURRA HURRA og GRATULERER med dagen din i går Trygve!! Det var en stor ære for meg personlig å være eneste nordmann som fikk oppleve dette 22.steget som min gode venn tok på veien mot sin fullkomne manndom!

Ja, etter 12 uker med knallharde spansk studier og sterke verb er nå tiden kommet for å fortsette eventyret i det eksotiske Mellom-Amerika. For å ta det hele fra begynnelsen så var Tor i juleselskap i julen -07. Innimellom smørbrød, kaker og godt selskap viste det seg at en kamerat ved navn PK hadde litt "inside" informasjon om to norske ektepar som jobbet i den Honduranske villmarka, nærmere bestemt i landsbyen Ahuas, med den tverrkirkelige organisasjonen UiO (Ungdom I Oppdrag)

Vi har nå utvekslet flere ord med dem og det er med dette en stor glede å kunne bekrefte at planen er i boks; Vi tar buss herfra kl.04.00 lørdag morgen, ankommer hovedstaden i Honduras, Tegucigalpa, kl. 19.00 lørdag kveld og blir derfra flydd ut til UiO basen søndag morgen med et lite småfly. Der blir vi værende i ca 3 uker og vil ta del i det daglige livet og det som måtte by seg, + hjelpe til med litt praktisk arbeid, som f.eks. å male et hus. Skal bli godt å få trent opp tricepsen litt! Basen driver også DTS (Disippel-Trenings-Skole), som er som en bibelskole hvor man lærer masse om Gud og bibelen. Fokuset er også å evangelisere, spre det glade budskap på bygda i form av dramaer, vitnesbyrd(pg vitnesgleder) også videre. Kanskje vi får en gjesterolle i et drama eller no hvis vi har flaks!!

Mer om dette kommer senere, men akkurat nå må vi ta en titt tilbake på livet her i Guatemala og litt sladder som aldri kom med på tidligere innlegg...

Her er utsikten fra taket på huset vårt! Ett skue og minne vi sent vil glemme!
Nok et eksempel på at det varme klimaet også kan spre glede i både kropp og sinn. Her en demonstrasjon i "Fransk Jenka".
"Hmmm...hva skal vi velge mon tro?" (Utdrag fra romanen "De grønne saker", Torg&Trygd-2008)
Ikke alltid like lett å spise, samme hvor delikat maten ser ut på forhånd. Etter at tre andre rundt bordet hadde sølt maten sin utover bord og klær, ble Tor ganske så bråkjekk...men han ble fort stum da det samme skjedde med han ca.halvveis i 2.dosering.
Vi har jo hatt noen "fighter" her på siden ang. diverse dyreliv, og i den anledningen må vi trekke fram to gode venner som snart skal skille lag til begges store fortvilelse.
Fra vår TIKAL ekspedisjon noen uker tilbake; Det ble en stor opplevelse for meg å både se og ta bilde av denne lokale huleboeren antrukket i t-skjorte med nasjonalfuglen "Quetzal"!
Mens vi er inne på artige skapninger...denne søte lille øglen vandret rundt på Trygves bad her om dagen og bærer det vitenskapelige navnet "Ameiva Undulata". Til alle dyreelskere: Den ble selvfølgelig sluppet fri i live, dog etter møysommelige studier...

Vi må igjen takke for mange hyggelige kommentarer på innleggene og god oppslutning på meningsmålingene! Det varmer våre hjerter, og spesielt her som vi er langt borte fra både mor og far...

Vi vil føye på at vi nok ikke kommer til å ha den beste tilgangen på fasiliteter som strøm, internett, tørre sokker og post i Honduras, så vi blir nok ikke så kommunikative denne måneden.
Ellers kan vi jo også si at hvis noen absolutt må sende et brev eller en pakke sjokolade, er det fint å ta kontakt først, fordi det tar omlag 6 uker å frem post, + at tollvesenet selvfølgelig tar 50% turisttakst når det kommer til søtsaker, så i den anledning, send dobbelt så mye.

Med varme gode klamme og svette klemmer fra to snart nybakte onkler.

Semana Santa

2008-03-28T14:58:00.017-06:00

God påske!

Hvor wunderbart er det ikke å tenke på hva Jesus gjorde for oss i påska!!! Og like bra er det å tenke på at vi kan feire at Jesus lever HELE resten av året også:) Uansett, her og nå er det påskeuka som gjelder og høytiden ble en enorm begivenhet.

Siden vi er i et katolsk land, ble nok påskefeiringa mer visuelt preget for vår del enn åndelige seremonier i de mange gudstjenestene som er hjemme. En ting som var litt rart her, er at det ved siden av høymesser skjærtorsdag, langfredag og søndagen, var det uttallige prosesjoner og markeringer i gatene ang. Jesu lidelse og død, både i påskeuka frem mot langfredag og mange uker før. Men da påskemorgenen kom og slukket sorgen, var det ikke noe spesielt som skjedde, annet enn noen vanlige messer i kirka...det forklarer kanskje hvorfor filmen "Passion of the Christ" er laget som den er; Mel Gibson er jo en seriøst katolsk mann...og de fokuserer mye på lidelsen...ellers i påska ble det mye avslapping, og henging med noen slektninger som kom på påskebesøk, to besteforeldre og to barnebarn. De bor ute på landet, og snakket ut-på-landet-spansk, noe som ble ganske så mye mer utfordrende å forstå:) Men moro med liv i leiren!!

Ja her er det altså en liten ekstraordinær påskeaktivitet. Tor Arne og Jeg får slengt oss med på en tur til en Julestjerne plantasje her i Guatemala. Med eksklusiv guiding. Her produseres i følge dem selv omlag 80% av verdens julestjerner. Og det var spennende å se at dette også er en egen vitenskap. På denne plantasjen produserer de små planter som sendes videre til hele verden, hvor de så driver dem opp til vanlige julestjerner. Produksjonen skjer ved bruk av stiklinger, og ikke frø. Og det finnes massevis av julestjernetyper, akkurat som poteter.

Torsdag kveld er den store dagen i Antigua, alle, store og små, er ute i gatene hele natten for å lage alfombraer, og det er vi også. Alfombraer er tepper laget av sagflis i ulike farger, blomster, furunåler og det som ellers måtte være fint å bruke som dekor. Det tar noen timer å sette sammen en, og der er et møysommelig arbeid. Alfombraene blir laget til minne om palmesøndag da folk la palmegrener og klær på veien, så Jesus kunne ri over dem. Her har de valgt en litt annen vri, fordi dette er natten før langfredag og ikke palmesøndag. Og hele byen er egentlig et skuespill av denne dagen, som alle kan være med på.

Her kommer det en romersk soldat klokken 3 om natten, for å kunngjøre dommen om at Jesus Kristus er dømt til døden ved korsfestelse. Vet ikke om det er helt bibelsk, men flott var det i hvertfall, så forsvant de igjen og alle fortsatte med å lage alfombraer.

Her er vår ferdige alfombra, med typisk Guatemalsk mønster. Og klokka er omlag 4 på morrakvisten. I bakgrunnen er det også mulig å se en lilla kar, og det er en av de som er på vei for å bære i prosesjonen.

Så når alfombraen er ferdigsnekret så er tiden inne for å gå å se på alle de andre alfombraene som er laget rundt om i byen, før prosesjonen kommer og ødelegger den. Her er det en med et kors på, laget av barnåler fra Furu, blomster og kutterflis.

Av mange kreative innslag så må jeg si at dette var en av de bedre; her kommer altså påskens svar på julekrybba, kanskje dette er en idé til neste års påskedekorasjoner, husk bare å skifte den ut til Søndagen.

De mest avanserte og drevne i alfombrakunsten, bruker gjerne bibelske motiver. Her har de laget løven av Juda i fin sagflis som er farget og siktet. (åpenbaringen 5,5)

Og her er det forskjellige som alle har laget bilder av Jesus. Alle er laget av sagflis, og det er ganske imponerende og se hvordan de på det første bildet har klart å bruke to farger, og "dimme" Jesu ansikt. Nummer to er Jesus som konge, og nummer tre er Jesus som står for døren og banker.

Og etter en lang natt, med mange alfombraer, så var det ikke tid til å ta av seg klærne en gang, før tor arne (Til høyre) sovnet ved siden av gitaren sin (Til venstre) Og med det så passer det å avslutte påskefortellingen for i år.

Tikal

2008-03-15T17:43:00.007-06:00

Da er det endelig klart for å oppdatere bloggen igjen, til å begynne med ønsker vi å si hei og velkommen hit til hjemmesida vår! Håper du har det fint hvor du enn befinner deg! vi har det helt fortreffelig, og spansken går som mandler i ei mandelkvern.

Sist helg reiste vi på utferd til Tikal, et lite område nord i Guatemala, mest kjent for sin flotte natur og sine mayaruiner. (Den Mayanske sivilisasjonen strakk seg fra ca.800 f.Kr- ca.år900 e.Kr. Tikal er på UNESCO's verdensarvsliste (siden 1979) over fredede områder sammen med pyramidene i Egypt, og Røros... Denne mystiske "byen" av pyramider og ruiner ble oppdaget, bortsett fra av Mayaene selv selvfølgelig, i 1848. Navnet "Ti ak'al" betyr "I lagunen". er jo egentlig litt rart, siden området ligger midt i skogen...:)

Vi hadde siklet på denne turen i flere uker før vi endelig fikk mannet oss opp til å kjøpe bussbilletter og ta steget fullt ut. Den 10 timer lange bussturen foregikk natt til lørdag, og vi ankom Tikal rundt regnet 08:00 på morran. Virket som turen gikk greit for de fleste, bortsett fra at Trygves mage stadig ønsket å tilbringe mer tid på busstoalettet...Sikkert hyggelig for det ensomme toalettet å få besøk, men ikke fullt så hyggelig for Trygve...Det ble suppe og sengeligging på gutten hele lørdagen, mens jeg var på guiding mellom ruinene sammen med to venninner vi ble kjent med på bussen. (Til Mammaen til Tor: slapp av, de er bare venner...) Med dette hopper vi rett over til søndagen da kroppen til Trygve var litt mer samarbeidsvillig.

Vi sto opp 08:00 og vandret rett ut i den enorme skogkledte parken! Herlig å kunne vandre fritt ute i Guds frie natur og høre lyden av diverse fugler som kvitret og aper som drev med turnoppvisning rundt i tretoppene. La oss se på noen bilder:)

Den fødte fotograf sikter seg inn på hegren som kom flygende inn for anledningen...

Advarslene mot krokodilleangrep var mange, men likevel måtte vi nøye oss med et bilde av lokkematen...

Flere skapninger poserte villige for fotografen; her en edderkopp-ape som demonstrerer full kroppslengde.

Enormt god kamuflasje på denne øglen, sannsynligvis av slekten Norus...

Og endelig, bloggens høydepungt. Nemlig fuglene.
(Jeg må legge til at jeg ikke er helt sikker på bestemmelsen, og ikke på de norske navnene heller, så feil kan forekomme.)

Første fugl ut er denne maske tityraen (Tityra semifasciata). Den er ei hu som poserte akkurat lenge nok til at jeg fikk knipset et bilde.

Neste mann ut er ei brunskrike, (Cyanocorax morio) som er like vanlig her i Tikal som kråka er hjemme. Den lager også mye spetakkel og derav det norske navnet. Nærmeste slektning i Norge er den, etter min mening, enda vakrere Nøtteskrika.

Denne flotte fuglen er ei gulkrone natthegre (Nyctanassa violacea), desverre fikk vi ikke se den flotte hannen som har gitt denne arten sitt navn. Men eksotisk nok så jeg kan ikke annet en klage.

Her kommer en som er kjent for de fleste, nemlig skarv. Hjemme i Norge er det jo storskarv og toppskarv som er de mest vanlige, men dette her er altså en hann og en hunn av neotropisk skarv. (Phalacrocorax brasilianus)

Og sist men absolutt ikke minst, heller størst, kom turens høydepunkt. Ivhertfall for Trygve. For hvis en ser nøye etter sitter det nemlig en kjempeflott Tukan (Ramphastos sulfuratus) i toppen av treet. Bildet er knipsa på ca 150 meters hold, så den ble ikke helt klar, men likevel en kjempeopplevelse som jeg håper blir gjentatt mange ganger.

Og nå som vi er ferdig med fuglene går vi over til noe enda mer spennende! Du tror kanskje ikke det er mulig? Men velkommen til insektenes verden!!!! (Forresten, jeg spanderer is på førstemann som finner en feilbestemming blandt Trygves fugler!! )

Førstemann ut er noe som jeg synes likner noe skrekkelig på et Pinnedyr...drev egentlig og listet meg gjennom krattet for å ta bilder av noen aper, men denne overraskelsen kunne knapt hvert bedre...

Da setter vi rett over til "Den Store Styrkeprøven" i maurenes verden. Man kan lure på om det er verdt bryet å drasse på noen blader langt ute i bushen, men sannheten er at disse maurene frakter blad hjem til tua for å dyrke sopp på dem for deretter å spise soppen.

Til slutt en "Rettvinge"(Orthoptera), nærmere bestemt Markgresshoppe som tok seg en hvil mellom ruinene...

Så det var alt for denne gang, og vi regner med å ikke oppdatere om ikke så alt for lenge.
Adios
og que Dios te bendiga.

En vanlig dag i Antigua

2008-02-17T16:35:00.005-06:00

Det er torsdag. Klokka er 5 og vi våkner begge av en bil som tuter utenfor huset etterfulgt av klapringen av raske damesko som iler ned trappa og ut utgangsdøra. Cindy skal på skolen og vi blir oppmerksomme på at vi har 2 timer igjen med intensiv avslapping før frokost. Trygve setter seg, tar en slurk av den tradisjonelle kaffen etterfulgt av en lett gjesp. -Tor Arne! Vamos a comer! Jeg sklir ut baderomsdøra, hiver på meg t-skjorta og setter meg på min vante plass, innerst ved siden av Trygve. På bordet står en skål med en fersk oppskåret blanding av vannmelon og mango. Vi går løs på salaten, etterfulgt av en god jafs av brødet som er lagt ved idet Gladys, hushjelpa, kommer inn og spør om vi vil ha stekt egg...-Claro!, bryter vi ut i kor mens en seig blanding av frukt og brød velter ut av gapene våre.

Vi takker for maten, setter tallerknene på kjøkkenbenken og returnerer til hvert vårt rom for å foreta en kjapp oppredning av sengene før sekkene fylles av alt som kan identifiseres med spanske språk og gloser. Vi haster ut døra idet det slår oss; -Nøkkern!!! -Jeg harn, svarer Trygve rolig og sikker som alltid. Tiden går. Klokka er 07.40 og skolen begynner hel. Vi rusler bort til bussholdeplassen, ca.300 meter og hører lyden av en kjent stemme; -Antigua! Antigua! Det er vår buss, og "innkasteren" på den sirkusfargede bussen gir sitt fulle for å sanke flest mulig folk til dagens busstur. Hver passasjer betaler Q2, ca 1,4 kr for turen som tar ca. 10 min. Vi sitter på bussen som, idet den ser neste buss komme bakfra, blinker ut og tuter. For sent. Bussen bak trår litt ekstra på gassen og kjører forbi. Bussen vår blir liggende bak og konstanterer at vi mistet mange potensielle passasjerer til bussen foran.

Skolen vår Probigua ligger i 6. Avenida. Ei elegant gate belagt med naturstein. På hver side av gata ligger murhusene tett, kun adskilt av de variende fargene på husveggen. Vi kommer inn på skolen og ser Tomas som vanlig sitte ved skrivebordet sitt. -Buenos dias, chicos!, sier han. Vi gjentar i samme tone før vi fortsetter turen inn i undervisningsområdet. Der blir vi møtt av hver vår lærer, Tor Arne sin heter Lucky, og trygve sin heter Edna. De begynner å spørre litt om hvordan dagen har vært, før leksene må frem og rettes grundig av en kyndig hand. Er glad det ikke er sånn hjemme på universitetet sier Tor Arne over til meg på norsk, men blir raskt hysjet på av en streng lærer; Español por favor. Solamente una buena chicka alli, svarer Tor arne i et unskyldende tonefall.

Etter fire timer intensiv undervisning, er det klart for å setta nesa hjemover, og til dagens hovedmåltid, Almuerzo. eller Lunch som vi ville kaldt det hjemme. Dagens er litt annerledes en den bruker. Vi får en grønn saus med ris og kylling oppi. Vanligvis er det bønner med også. Ja, også de vanlige tortillane da, folk tar dem til og med på restauranter her, helt utrolig! Soverommet er allerede vasket rent, og sengene som vi konkurrer om å gjøre finest mulig, er gjort om mulig enda finere.

Etter et måltid så er det viktig å slappe av litt før en begynner på dagens lekser. Men i dag er det rett på bussen til nabobyen chimaltenango, for det er kommet inn et lass med 30 000 bøker som trenger å bli sortert, og det er ikke vanskelig å be oss, deilig med noe fysisk arbeid etter timene med intensiv spansk undervisning. Etter noen timer med bæring, flytting og konstant påminning om hva bak, foran over og under er på spansk, tar vi bussen tilbake igjen. Tor arne er så generøs at han spanderer de tre qetzene denne bussturen koster, eller 2 kroner og 80 øre.

Vi kommer hjem og der venter husmor med kake og greier, så blir det bursdagsfeiring på Tor alikevel. Vi synger Feliz Compleaños og Tor Arne klarer å blåse ut alle lysene på kaka.
Etter bursdagsfeiring, og ligretto, så er det desverre tid for noen lekser til dagen etter, for så å krype til køys, slitne etter enda en dag langt borte fra mor, kjæreste og venner. Det er jo klart at disse blir møysommelig nevnt i aftenbønnen før to gutter pent og forsiktig sover fast og ikke vokner før neste morgen klokka 5 av en bil som tuter og et par raske fotrinn...

Endelig... GUATEMALA

2008-02-02T19:22:00.000-06:00

Antigua, Guatemala

Etter et herlig opphold på solrike Cuba er tiden igjen kommet for slit og strev på skolebenken i Guatemala. Det er litt tidlig å begynne med studier sånn rett etter en kort ferie, og vi er begge enige om at en ikke burde legge en arbeidsdag etter en fridag. Men det er det lite gehør for her i Guatemala, kanskje fordi de ikke helt vet hva en fridag er for noe. Uansett vi ankommer søndag midt på dagen, fortsatt med 50% mindre bagasje en da vi forlot kalde Norge, men vi strutter av lykke helt til Trygve finner ut at Air France ikke har noe kontor på flyplassen i Guatemala. Ganske enkelt fordi de ikke flyr hit. Så det å finne igjen bagasjen og få den hit skulle bli en spennende liten historie, men den får komme en anen gang.
Uansett... med godt mot og mange forventninger, forlater vi Guatemala hovedflyplass "La Aurora" i bilen til vertsfaren vår, som har kommet til flyplassen for å plukke oss opp. Han er en hyggelig kar ved navn Rigoberto, som vi begge likte fra første øyeblikk. Han har heller dårlige engelskunskaper, men det er jo bare en fordel for spansken sin del.

Her er Rigoberto, et arbeidsjern uten like som med øl i hånda og smil om munnen tar fatt på de utroligste utfordringer. Rigo er forøvrig direktør på språkskolen vår, Probigua. Meget bra kar!

Reina glimrer ofte med sine ufattelige kokkeevner

Apropos kokkeevner...her tar Trygve et tortilla-1-2-3 lynkurs a la Guatemala...med greit imponerende resultat! MMmmm...

Nesten hele familien samlet; Fra venstre: Angelita, Max, Martin (to gode sveitsiske venner som reiste hjem i går), Julia, Tor, Cindy og Reina! NB: Fotografen var ikke tilstede da bildet ble tatt...

Andre merkverdige hendelser nylig;

Ingenting er som en god og lang siesta langs den avslappende og "trafikkfrie" landeveien i godt over 80 km/t!!!

Tor viser hvordan en ekte VIKING slikker sol i varmere strøk...

Vil også her benytte sjansen til å sende en god og varm hilsen til Mamma!!!! GID

Mens vi er inne på hilse og savne fronten; Dette er Trygve på skolebenken. Som vanlig studerer han spansk for harde livet, 100% kosentrert og fokusert på dagens gloser.

Viñales

2008-01-26T19:30:00.000-06:00

Som skrevet I forrige innleg "Havana" ble det litt tid på bygda...Viñales!! En koselig liten by/bygd hvor folk ferdes med glede i sinnet og mujito i strupen. Typisk Viñales er at nesten samtlige husstander leier ut et rom eller to til rådville turister for en grei pris. Vi leide oss inn på Villa Cristina, og Cristina visste å ta godt vare på oss;

Endelig kommer det viktigste, og turens høydepungt, virkelig noe å skrive hjem om; KOLIBRIER!!! Villa cristina hadde en pen liten hageflekk, som hun holdt ganske velstelt, i denne hagen var det også noen ganske så flotte blomster som kolibriene besøkte. Og hvis en satt helt stille, så kom de ganske nære. Det var nesten som å være på en eksotisk øy ute i karibiahavet...

Men selvfølgelig var det andre ting en kolibrier å se på i Viñales, nemlig...

øverst fra venstre Ku hegre (Bulbulcus ibis eller garsa på spansk) Den neste er trolig en juvenil svartgribb (Coragyps atratus eller buitre på spansk.) Neste mann eller dame, er en Storhale krakle hunn (Quiscalus mexicanus eller clarinero på spansk) Den siste er en blåfink, ( Passerina Caerula) som desverre var havnet i et bur. Jeg kan ikke garantere for de norske navnene, men de kommer etterhvert når den norske navnelista for verdens fugler blir ferdig utover våren. Følg med på http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=219

Det er ikke bare fugler som en kan finne på Cuba, men også noen ganske flotte amfibier. Denne frosken var fast gjest i toalettskåla til Tommy og Lise. Og hoppet derretter fra vegg til vegg som rene spiderman, da Tor Arnes amfibiekontroll fikk ordre om å kaste den ut. Det at noen frosker har den egenskapen at de kan feste seg på glatte flater er ikke helt hva vi er vant med i Norge, men det kommer godt med på Cuba, spesielt når du tilbringer nesten hele livet oppi et tre, eller et tak.

Så fortsetter vi med kjedelig bloggstoff igjen;

En typisk turistting på Cuba er å leie seg noen muldyr, og ta en ridetur til en av Cubas mange grotter, hvor det står en guide som er klar til å ta deg inn i hula for en konvertibel Cubansk pesos (ca 5kr) En slik tur er både spennende og en får virkelig sett litt av landsbygda på Cuba:

En gringos som vet hvordan muldyret skal handteres, Han (rytteren) hadde noe sår bak etter turen :)

Ute på bygda dyrkes det for det meste tobak som går til et av landets største næringer ved siden av turisme gebyrer, og byrokrati, nemlig sigarproduksjon. Og selvfølgelig var det mulig å både smake og kjøpe. Guiden vår kunne også fortelle at 80% av avlingen gikk til pappa stat, og at de resterende 20% kunne bonden selv råde over. Skatten på landbruksprodukter ligger med andre ord en smule over hva vi er vant med i Norge.

En av de infødte viser hvordan en skikkelig sigar skal røkes. (PS: ikke trekk ned, da dette er sterke saker, og en gjerne kan begynne å hoste litt etter en slik affære.)

Så var det den hula da, her var det en underjordisk innsjø, som det var helt fantastisk å bade i, litt ekkelt kanskje med de mallene som man ikke kan se, men må føle seg frem for å finne ut om det er mat eller turister som plasker rundt i vannet, men ikke noe å være redd for.

Mallene på bilde levde det masse av i vannet, de kan ikke se noen ting fordi det er helt mørkt, men de har noen lange følere som de bruker til å både se, høre og smake med. Men kanskje en enda viktigere egenskap til både mallene og denne ferskvannsreka som vi fant inne i hula, er at de har hemoglobin i blodet, noe som gjør at de kan ta til seg oksygen i det stillestående vannet.

Videre var det noen fantastiske dryppsteiner, og her er den lokale guiden som så og si har vokst opp inne i hula. Et minnerverdig besøk som absolutt er å anbefale.

Ute igjen er det flott vær, fine palmer, og Trygve (som nå har fått navnet Paco) kan ikke dy seg med å ta bilde av en fugl som kanskje fløy forbi.

Tidlig neste morgen takker vi farvel til Cuba, og etter noen flere gestikulasjoner på

"lost & found" kontoret til Air France uten noen resultater, vender vi nesa mot Guatemala og Antigua, for å lære Spansk...

Havana

2008-01-25T14:27:00.000-06:00

Hola Amigos y Amigas

Nå er det en stund siden vi dro fra kalde Norge, og vi har begge rukket å bli solbrente siden vi sist så snø.
Her kommer en liten oppdatering fra Cuba; mulighetenes land for alle som vil ha fast arbeid.

Facts: Cuba er ei lita øy uti det caribiske hav, statslederen heter Fidel Castro, han er bare 80 år, men viser ingen tegn til å gi fra seg makten enda. Bilparken til Fidel er jo ganske fasjonabel, og jeg tror ikke du finner en bil som er under 20 år gammel. Det er forøvrig et ganske trygt land, i og med at alle er sysselsatt, og en god del av sysselsettingen går ut på å ansette politifolk, som må ha noe å gjøre. Ingen lommetyver med andre ord. Hovedstaden heter Havana, og er i tillegg til å være like utrangert som bilparken, kjent for sine sigarer og en drink som heter mujito (uttales mohitå). Men nok om Cuba.

Vi ankom Cuba med stil, og var storfornøyd med at bare litt over 50% av bagasjen var rota bort av Air France. Noe som krevde litt gesticulasjon og gebrokken engelsk i en nedstøva klageskranke på Havana internationale flyplass. Hurra for Tors ekstra boxere!!

Videre tok vi en farsonabel taxi, som ligner litt på kjøretøy nr to i rekka. Noe som var både spennende, og gav oss begge en opplevelse av hvordan det er å kunne stole fullt og helt på Gud.

Etter turen, og forundringen over at folk på Cuba ikke er mer religiøse, bukket vi inn på et av de lokale hotellene. Nå var klokken blitt en del allerede, og vi var forholdsvis utslitte etter en lang og hard reise, og begivenhetsrike dialoger i AirFrance skranken på flyplassen. Likevel besluttet vi å gå en liten tur for å utforske de nærmeste omgivelsene. Da dumpet vi like greit borti et bønnemøte av det mer karismatiske slaget, og vi fikk en fin start på oppholdet.

Trette etter en strabasiøs dag var det deilig å tulle seg inn i Cubas ikke så kjente men likevel myke tepper.

Neste Morgen hadde Gull i munn, og vi var begge klare for en ny dag. Spesielt Tor Arne

Vi gjorde oss klare til dagens allerede forhandsbestilte guiding;

Der fikk vi se hva Havana hadde å by på av fasiliteter. Av det som kan nevnes i denne bloggen er:

De allerede nevnte Cigarene, og mujito (Kunne fåes uten den alt for billige romen hvis en ønsket det)

Fidels nyoppussede bilpark

Heia Fidel, 80 år til!!!!!!!!!!

Tor Arne (til høyre i bildet) prøver å gli inn i mengden.

på turen møtte vi også et par trivelige nordmenn, som kunne godt spansk, og inviterte oss ut på landsbygda en tur. De heter forøvrig Tommy og Lise. (Ja mamma, det er en kunstutstilling du ser i bakgrunnen)

Men før vi kunne dra fra Havana, var det nødvendig å gjøre noen forandringer, for å slippe overvekt å bussen til Vineales.

Skal vi dra på tur eller?

2007-10-29T09:55:00.000-06:00

Hei og god dag
For deg som har rota deg inn på denne bloggen... velkommen til Tor Arne og Trygves reiseblogg, her vil du finne oppdatert informasjon om våre eventyr ... forhåpentligvis med Gud i spissen, som vi er avhengige av for å overleve denne turen...
Så her er det bare å følge med. Bloggen vil bli oppdatert sånn når det passer oss, i løpet av turen.
Så følg med.
Hilsen
Tor Arne og Trygve

PS: mens du venter på oppdateringer, så kan du jo lese 1.krønikerbok 11.22
OBS: turen går til mellomamerika, reiserute kommer snart.